Sykdom/diagnose

Hypohidrotisk ektodermal dysplasi inngår i sykdomsgruppen ektodermale dysplasier. Hypohidrotisk innebærer at muligheten for å utsondere svette er nedsatt. Ektodermal dysplasi betyr forandringer i ektodermet, de strukturer som i tidigt fosterstadiet utvikles til blant annet hud, hår, tenner, negler og sekretoriske kjertler (tårekjertler, spyttkjertler, slimhinnekjertler i svelget, strupen, luftrørene og tarmkanalene) Andre navn på sykdommen er anhidrotisk ektodermal dysplasi (EDA) og Christ-Siemens-Touraines syndrom.

Hypohidrotisk ektodermal dysplasi ble beskrevet allerede i 1848 av den engelske legen J Thurnam. Det finnes flere enn 150 sällsynta arvlige typer av ektodermal dysplasi som gir symtomer på blant annet tenner, svettkjertler, hud og hår. Av de ulike formene er den hypohidrotiske den vanligste.

Forekomst

Syndromet forekommer i sin mest uttalede form hos gutter. I internasjonal medisinsk litteratur uppskattas förekomsten til mellom 1 og 7 gutter per 100 000 nyfødte barn. Allt eftersom kunnskapen om syndromet spres diagnostiseres flere personer med sjukdomen. Den forekommer ofte hos flere innenfor samme familie. Sannolikt finnes det i Norge minst ?? personer som har hypohidrotisk ektodermal dysplasi.

Årsak til sykdommen

Hypohidrotisk ektodermal dysplasi årsakes i de fleste fall av skader (mutasjoner) i ett arvsanleg (gen) på X-kromosomen. Genet kalles EDA og styrer utviklingen av (koder for) eggehviteemnet (proteinet) ektodysplasin A. Proteinet styrer i sin tur utviklingen av ektodermale vävnader. Mange ulike mutasjoner kan forekomme i genet, men hos hver enkelt person eller familie er det bare en spesifik forandring som er årsaken. En minoritet av dem som har sykdommen har skader i noe annet gen. Eksempel på en slik er EDAR som koder for ektodysplasinreceptorn.

Arvlighet

I de fleste fall arves hypohidrotisk ektodermal dysplasi X-kromosombundet recessivt og gutter, som bare har en X-kromosom, har oftest uttalade symtomer. Jenter har to X-kromosomer. Om den ene X-kromosomet har den skadede genen kompenseres dette av den andre, som er normal. Det forklarer hvorfor kvinner ofte har mindre synlige symtomer.

X-kromosombundna recessivt arvlige sykdommer forekommer som regel bare hos menn og overføres via vanligen friske kvinnlige bærere. Sønner tll kvinnlige bærere av en skadede gen løper 50 prosents risk for å arve sykdommen og døtrene løper samme risiko for å bli bærere av den skadede genen. En man med en X-kromosombunden recessivt arvlig sykdom kan ikke overføre den til sine sønner men alle døttrerne blir bærere av den skadede genen.

Det finnes også mere sällsynta autosomalt recessivt nedärvda former, liksom autosomalt dominant nedärvda former, av hypohidrotisk ektodermal dysplasi. Symtomen er samme som ved den vanlige X-kromosombundne formen av sykdommen, frånsett at jentene har like sterke symtomer som guttene.

Vid autosomalt recessiv arvlighet er både foreldrerne friske bærere av et skadet gen. Ved hver graviditet med samme foreldrere er det 25 prosents risiko for at barnet får sykdommen. I 25 prosent av tilfellene får barnet ikke sykdommen og blir ikke heller bærere av den skadede genen. I 50 prosent av tilfellene får barnet den skadede genen i enkel uppsättning och blir liksom föräldrarna friskt men bærer av den skadade genen.

Om en person med en autosomalt recessiv sjukdom, som alltså har två skadade gener, får barn med en person som inte är bärare av den skadade genen, ärver samtliga barn den skadade genen men får inte sjukdomen. Om en person med en autosomalt recessiv sjukdom får barn med en bärare av den skadade genen i enkel uppsättning, är det 50 procents risk att barnet får sjukdomen, och i 50 procent av fallen blir barnet frisk bärare av den skadade genen.

Autosomalt dominant nedärvning innebär att om den ena föräldern har sjukdomen blir risken för såväl söner som döttrar att ärva den 50 procent. De barn som inte fått den skadade genen som orsakar sjukdomen får inte sjukdomen och riskerar inte att föra den vidare.

Symtom

Personer med hypohidrotisk ektodermal dysplasi savner svettekjertler eller har svettekjertler med nedsatt funksjon. Det gjør at den naturlige varmeregleringen gjenom svettning for å senke kroppstemperaturen i varme omgivelser og ved feber ikke fungerer tillfredsstillende. Barn med hypohidrotisk ektodermal dysplasi har derfor lett for å få for høy kroppstemperatur. Selv milde infeksjoner kan gi høy feber. Da er det viktig å ge febernedsettende behandling, ettersom komplikasjoner ellers kan oppstå. Selv voksne med syndromet kan ha problemer ved varmt vær, i varme lokaler og ved fysisk aktivitet. Tegn på overopphetning kan være hodepine, irritabilitet, slapphet, svimmelhet og i verste fall feberkramper. Overopphetningen kan til og med bli livstruende (värmeslag), ved for eksempel varmebølger eller vanskelige infeksjoner. Barn i skolealder kan derfor ikke fullt ut delta i idrettsundervisningen eller lagidretter. Noen har også mindre underhudsfett og er ekstra følsomme for kulde.

Personer med syndromet savner helt eller delvis anlegg for såvel melketenner som permanente tenner. Ett fåtall savnar samtlige tenner i ene eller begge kjevene, og det finnes nesten alltid flere tannannlegg i overkjeven enn i underkjeven. Mangel av tannannlegg medfører minsket tilvekst av kjevebenet i de tannløse områdene. De første melketennene kommer også som regel ett halvt til ett år senere enn normalt. Tennene er ofte mindre, og framtennene kan være tappformede (spisse). Hos dem som savner mange tenner er gommen ofte flack og bithøyden lav.

Huden er tynn, lys, slät og tørr på grunn av manglende talgkjertler og svettekjertler. Det er også vanlig med böjveckseksem. Runt øynene kan huden ha ökad förhorning (keratinisering), noe som gjør at den ser mørkere ut. Hos en del kan neglerne være tynne og skjøre.

Hodehåret er glesare enn normalt og oftest lyst, tynt og strävt. Hos gutter savnes hodehåret i blant helt, men det kan øke i sammenheng med puberteten. Håret vokser i allmänhet veldig langsomt og er ofte tørrt på grunn av att talgproduserende kjertler i hårbunnen savnes. Det er også vanlig med flass. Ofte savnes hår på armer og ben, mens skjeggveksten derimot er normal.

På grunn av trange tårekanaler eller nedsatt funksjon i tårkjertlene kan en del ha tørre øyne. Det kan medføre øyeinfeksjoner, overfølsomhet for lys eller risiko for skader på hornhinnene.

Ørevoksen er ofte tykk og klebrig. Hørselen kan påvirkes om voks hopes opp i ørenene eller om øretrompeten ved inflammation täpps til. Det finnes en økt risiko for infeksjoner i mellomøret.

Mangel på slimproduserende kjertler i nese og svelg gir tørre slimhinner, vilket kan lede til infeksjon i nese, svelg og luftveier. I nesen kan illeluktende tørre skorper dannes. Tørrhet i halsen på grunn av nedsatt spytt- og slimproduksjon kan i blant gi hes stemme og smerte når man snakker. Muligheten til å kjenne lukt og smak kan vare forminsket. Spyttkjertlene har i blant nedsatt funksjon eller savnes helt. Det kan medføra munntørrhet, som kan øka risikoen for tannsykdommer (karies) samt påvirke muligheten til å tygge og svelge. Munntørrheten kan også påvirke talen.

Personer med syndromet har karakteristiske ansiktstrekk med bred panne, fremtredende øyenbrynsbågar og dypt liggende øyne med fine rynker og mørkere hud rundt øynene. Neseroten er nedsynket. Leppene er fyldige og framtredende og bitthøyden er ofte lav.

En del kan ha problemer med forstoppning, på grunn av for lite antall slimproduserende kjertler i tarmerne. Brystvortene kan vare ufullstendig utviklende eller savnes helt.

Diagnostik

Det er viktig at diagnosen stilles tidig for å forebygge skade på grunn av høy kroppstemperatur. Ofte stilles diagnosen først når barnet ved 1-11/2 års alder ikke fått den første tannen eller da den førstae tannen har en avvikende tappformet utseende.

Allerede ved fødselen finnes dock de tydlige ansiktstrekkene med lys, tynn og svært tørr hud, sparsom eller ingen hår på hodet og kropp samt risiko for overopphetning ved feber og varme.

Diagnosen grundar seg på utseendet og symtomene. Antall tenner kan bekreftes med røntgen av tenner og kjever. Diagnosen bør stilles i samarbeide mellon barnelege, hudlege og barnetannlege. Kun hos ett fåtall stilles diagnosen med hjelp av DNA-analyse av blodprøve.

En nøyaktig familiehistorie der det framgår at noen i familien har eller har hatt hypohidrotisk ektodermal dysplasi kan gi en tidig diagnose. Alvorlighetsgraden varierer mellom ulike familier og til og med innenfor familier. Om det finnes tydlige tegn på sykdommen hos en familiemedlem leder dette iblant til at diagnosen bekreftes hos slektinger med mildere symtomer. Innenfor en nær framtid kommer sannsynligvis molekylärgenetisk diagnostik at være allment tilgjenglig. Familier som har ett barn med sykdommen bør som voksne med diagnosen tilbys genetisk informasjon og veiledning.

Behandling/åtgärder

Ved feber bør febernedsettende behandling gis, ettersom den naturlige varmeregleringen ikke fungerer som den skal. Febernedsettende preparater gis hver fjerde til sjette time under ett helt døgn, og følgende dag avgjør morgentemperaturen om behandlingen skal fortsette ennå ett døgn. Kroppsansträngning bør unngåes.

I sammenheng med narkose er det viktig å informere narkoselegen om at varmeregleringen er nedsatt, liksom at slimhinnene i nese og svelg er tørre og skjøre.

Omsorgsfull inskolning till tannbehandling bør skje hos spesialist i barntannpleie, ettersom man ved hypohidrotisk ektodermal dysplasi kommer til å ha ett livslangt behov for odontologisk rehabilitering. Familien bør informeres om behandlingsmuligheter både på kort og lang sikt når det gjelder ersattning av savnende tenner. Dette kan iblant skje med avtagbare proteser allerede fra 3-4 års alder, og senere med faste tannersattninger på befintliga egne tenner eller tannimplantat.

Røntgenundersøkelse av tennene bør lages før skolealder og undersøkning av salviflöde så snart barnet er modent til å samarbeide. Om spyttdannelsen er lav er det risiko før kariesutvikling (hull i tennene). Forebyggende åtgärder, som fluorskylling eller fluortabletter samt regelbundna og tette kontroller med fluorlakkning hos tannhygienist/profylaxtandsköterska anbefales.

Spisse tenner kan bygges om for å forbedre talen og utseendet og for å gjøre det lettere å spise. Det gjelder både melketenner og permanente tenner. For det meste behøves tannreglering for å plassere befintliga tänder i så gynnsamma positioner som möjligt innan de saknade tänderna ersätts. Behandlingsplaneringen bör ske i ett team av specialister i pedodonti (barntandvård), ortodonti (tandreglering) och protetik (tandersättning). Ofte gjøres ulike typer av avtagbare og faste tannerstatninger under ulike perioder av oppveksten. Om barnet har problemer med å tygge hard og seig kost kan det bli aktuellt med spesialkost i barnehage/skole. For dette kan ett intyg behøves fra lege eller tannlege.

Den første permanente behandlingen gjenomføres ofte etter avslutende kjeveutvikling, ved 20-25 års alder. Kostnadene for tannpleie for voksne personer med hypohidrotisk ektodermal dysplasi kan erstattes av landstinget efter särskild prövning. Patientavgift debiteras då med samma avgifter som för den öppna hälso- och sjukvården.

Personer med sykdommen behøver kontakt med hudlege. Huden behandles med mykgjørende krem og badeolje. Böjveckseksem behandles på vanlig måte med mykgjørende krem og/eller kortisonsalver.

Trange tårekanaler kan trenge behandling og iblant opereres. For tørre øyne finnes tåresubstitut i form av øyedråper som tas 3-4 ganger om dagen.

Vokspropper skylles ut etter forbehandling med ørendråper. Upprepade inflammationer i mellomøret og långdragen inflammation i örontrumpeten (otosalpingit) bør undersøkes og behandles av ørelege.

Tørre slimhinner kan gjøra det vanskelig å snyte ut sekret av nesen og gjør at det bygges harde skorper og dårlig lukt. Nesen kan derfor behøve spyles med koksaltlösning morgen og kveld eller rengjøres hos ørenlegen. Det finns også spesiell nesespray som kan forebygge at det oppstår sprekker i neseslimhinnen.

Problemer med forstoppelse kan minskes ved at veskeinntaket og fiberinneholdet i kosten økes. Iblant kan problemene være så vanskelige at det kan behøves reseptbelagde legemiddel.

Praktiske tips

Allerede som spedbarn sover barna ofte uten dyne og gjerne nakne.

Ved bilreise under varme dager er luftkondisjonering meget verdifullt. Sprayflaske med vann, isbiter i plastpose eller vått handkle i kjøleveske er bra å ha med når det er varmt. Informasjon til barnehage- och skolepersonale er viktig, og barnet behøver tilsyn ved lek og idrettsaktiviteter.

Ved kroppsansträngning, spesiellt sommerstid, kan en våt T-skjorte underlätta og svale. Caps/hatt og solbriller anbefales ved opphold i solen. Det finnes spesielle kjølevester og hatter å kjøpe som kan hjelpe en del og være verdt å prøve.

Luftkondisjonering i hjem og eventuellt også i skolen kan være meget verdifullt, i første hånd sommerstid, for å kjøle seg ned og ved lek innendørs.

Det er viktig med informasjon til gymlærer/trener, dels for å få bedre forståelse for problemene, dels for at det kan være vanskelig eller umulig å delta i visse aktiviteter. Ettersom sykdommen er så uvanlig kan man be barnets lege om en legemelding på at barnet ikke alltid kan delta i alle aktiviteter på gymtimene.